Best uten ball!

Publisert: 08.des.2005 @ 10:27:38
Norge har siden Brundtland rapporten ble publisert i 1987 levd i den troen at vi ikke var så verst på miljø. Godt hjulpet av frisk luft, grønne skoger, rent vann og lavt befolkningstetthet. I Rio, Johannesburg og nå Montreal, holder vår miljøvernminister flammende innlegg om hvor viktig det er med handling nå!

Men står det så bra til egentlig? Det rømmer mer oppdrettfisk enn noen gang. Vi ødelegger fortsatt mye skog. Vi bygger igjen jordbruksland. Vi produserer mer søppel enn noen gang (også per hode). Vi brøker mer strøm enn noen gang. Vi bruker og mer fossilt brensel.

Nordmenn flest har fått med seg at klimaet er i endring. Men vi gjør fortsatt lite eller ingenting med det. Det er jo ikke så farlig med oss, eller? Mange vil nok få seg en overraskelse fremover. Flommer, stormer og ras vil øke i omfang og opptre på steder som har vært regnet som sikre. Nå skyldes ikke dette bare at klimaet er i endring, men også det at vi har endret på naturen på en slik måte, for eksempel mht flom, at det kanskje trengs mindre nedbør for å gjøre mer skade enn før, bare nedbørsmengden overskrider et vist nivå. Og her er vi ved litt av poenget. Naturen og miljøet rundt oss er dynamiske systemer, ikke lineære. M.a.o. vi kan vanskelig forutse hva som vil skje dersom vi slipper ut litt, eller graver litt mer …

Både i Norge og resten av verden har skadeutbetalingene fra naturskader økt dramatisk de senere år. I mange lang er det forsikringsbransjen som ofte går foran i å bekrefte nye trender og fenomener. Nå har er det i deler av USA og Tyskland blitt tilnærmet umulig å forsikre seg mot flom eller orkaner, et tydelig tegn på at også forsikringsbransjen begynner å ta inn over seg alvoret. Og selv om presidenten ikke gjør noe i USA, så er det flere delstater, med California i spissen, som aktivt går foran med meget ambisiøse handlingsplaner.

Men hva så med oss her hjemme. Hva gjør vi? Sparer vi strøm? Kjøper vi biler som bruker mindre drivstoff? Kaster vi mindre? Kjøper vi mindre? Dessverre er svaret negativt for de fleste av oss.

I tillegg reiser vi mer. I Storbritannia har alt redusert utslipp av klimagasser fra enøk og energi-effektivitetsarbeid de siste 30 årene, blitt mer enn spist opp av økning i flytrafikken alene! Selv irriterer jeg meg grenseløst hver gang jeg flyr fra Trondheim til Oslo. Den turen har jeg med maksimalt flaks klart på 2 timer og 45 minutter (fra døren hjemme i Trondheim til møtelokale i Ingeniørenes hus), normalt tar det nesten 4 timer. Hva om togforbindelse mellom de store byene kunne blitt rustet opp slik at det kun tok 4-5 timer fra by til by, uten all venting og mas ... da ville i hvert jeg tatt toget til Oslo. For ikke å snakke om miljøgevinsten!
34574-5
Det jeg savner mest i debatten er mangelen på alternativ tenking, som for eksempel trenger vi mer strøm? Er det vår rett at vi skal øke strømforbruket? Og gitt svaret - hvordan skal vi skaffe denne strømmen? Hva om kraftverksdirektørene var mer opptatt av å modernisere og effektivisere eksisterende anlegg i stedet for å hente ut større bonuser eller plassering av hovedkontor? Hva om vi drev mer enøk? Hva med småkraftverk?

Men det viktigste spørsmålet kan vi stille til den vi ser i speilet:
"Hva har du gjort?", "Hva slags bil skal du ha neste gang?", "Reiser du med fly eller tog/buss?".

I det lange løp er det de små daglige valgene som avgjør …

Mot normalt

Publisert: 25.nov.2005 @ 01:09:53
At det regner i Bergen er ingen nyhet. 2,4 m i året er ganske så normalt. Men at nedbørsrekorder står for fall, og at regnet "tar liv", det er nytt!

Bergen-regn
I høst har vi hatt ekstremvær over hele Norge, og andre steder på kloden. Selv var jeg en av dem som, dersom man så bort fra alle lidelsene, håpet at USA og andre formodentlig skulle lære noe av "Kathrina" - nemlig at klimaet er i endring.

Men har vi så lært noe her hjemme? Svært lite. Vi fortsetter å skrike etter mer og billigere strøm og bensin. Flere og bredere veier, mindre bompenger, lavere bilavgifter etc etc. Vi er tilsynelatende opptatt av miljøet, samtidig som vi etterspør og forbruker mer og mer.

"Ta tre, betal for to" står det på plakater i de fleste butikker. Vi kjøper bl.a. så masse billige og dårlige klær (som vi aldri bruker), at når vi leverer dem ubrukt til frelsesarmeen noen år etter så er de eneste som vil ta i mot dem, de landene som selv har produsert dem. Og hvem reparer en sykkel? eller et armbåndsur? Det er da billigere å kjøpe flunkende nytt. Vi forbruker mer og mer, samtidig som vi kaster enda mer. Mye av klimaendringene har fulgt den industrielle revolusjon, og er altså for en stor del skapt av teknologer. Vi som teknologer bør derfor ta et aktivt ansvar for å snu utviklingen. For å få det til: "må vi tenke annerledes enn vi tenkte da vi skapte problemet", som Einstein sa det.

Program for Industriell økologi ved NTNU studerer slike komplekse sammenhenger ut fra et tverrfaglig ståsted. Tanken er i korte trekk at industrielle systemer skal lære av naturen, slik at vi kan (re)sirkulere stoffer og materialer i samfunnet med minst mulig energibruk og færrest mulig uønskede avfallsprodukter, for på en slik måte nærme oss et bærekraftig samfunn. Det er viktig å studere de ofte skjulte sammenhengene, mellom ulike systemer, noe som ofte vil gi overraskende resultater. Er f.eks. en elektrisk bil mer miljøvennlig enn en drevet av bensin? Ikke nødvendigvis dersom strømmen blir produsert av et gammeldags kullkraftverk, en av flere grunner til at California i 2003 gav opp kravet til andel solgte elektriske biler i revisjonen av sitt "Zero Emission Vehicle (ZEV)" program.

Men det som kanskje opptar og bekymrer meg mest er det vi tenker minst på, det vi tar for gitt. Nemlig hvordan vi arbeider, bor og beveger oss.

Bygg og infrastruktur forbruker ca 40% av energien og materialene i samfunnet. Samtidig står det for 70% av nasjonalformuen vår (gjenanskaffelsesverdien for viktige deler av infrastrukturen er anslått til minst 4400 milliarder kroner, dvs ca 6 statsbudsjett, eller vel 4 petroleumsfond). Det som særlig kjennetegner bygg og infrastruktur er den ofte svært lange levetiden disse har, ofte over 100 år. Når vi i tillegg vet at over 90% av miljøbelastningene fra disse kommer fra driftsfasen, så sier det seg selv at dersom vi velger dårlige løsninger i dag - så vil dette få konsekvenser i lang tid fremover. I tillegg kommer ikke ubetydelige reparasjons- og vedlikeholdskostnader.

Byggenæringens Landsforbund (BNL) har anslått at potensialet for økt verdiskapning i byggenæringen gjennom mer bærekraftige løsninger til 20-30 milliarder NOK. Fra før vet vi at BA-næringen omsetter for nær 250 milliarder, med en verdiskaping på ca 60 milliarder. Et ikke ubetetydelig bidrag til norsk økonomi.

Problemet er bare at det knapt finnes forskningspenger til å få i gang den innovasjon og nyskapning som trengs. Ufattelig spør du meg.

Her har vi muligheten til virkelig å gjøre vei i vellingen, både økonomisk og miljømessig, og så får vi det ikke til. Bakgrunnen for dette er sammensatt, men organisering og stivbente regler får ta mye av skylden. Kravet til brukermedvirkning, er et slikt krav. Det er relativt få bedrifter som er store nok til at de kan delta i forsknings- og utviklingsarbeid. Dette gjør det vanskelig å få i gang brukermedvirkning. Dernest synes det som at Forskningsrådet heller ikke evner å se behovet.

I tillegg har vi politikere som er mer opptatt av kortvarig popularitet enn de lange linjer. Vi har nå fått en kunnskapsminister som representerer et parti som i hele valgkampen forfektet den karakterfrie skole, og som har startet sitt virke med å kutte bevilgningene til FoU og angripe bordbønnen. Dette lover ikke godt. Han burde ha viktigere ting å konsentrere seg om. At forskning lønner seg, er gammelt nytt. I tillegg haster med å implementere nye løsninger for en bærekraftig utvikling. Her har man altså en unik mulighet til å slå to fluer i ett smekk. Så er det å håpe da, at de regjering og storting etter hvert evner å tenke langsiktig, og ser behovet for en bred og langsiktig forskning, spesielt innen teknisk-naturvitenskapelige fag. For hvem vet hva vi vil få bruk for i fremtiden. Hvor hadde vi vært uten tilgang på kunnskapsrike geologer og byggfolk når oljeeventyret startet?


hits