Hvem har rett?

Publisert: 13.jan.2006 @ 13:36
Jeg hadde egentlig tenkt at bloggen min skulle være om mye annet enn CO2 også. Men det var før de siste dagers kommentarer på forrige blogg, samt ”nyheten” i går om at vi ikke har nok C02 til å lage ”CO2 frie” gasskraftverk.

For å ta det siste først. Det har vært kjent en stund at dersom reinjisering av CO2 skal være økonomisk interessant, så må en ha i størrelsesorden fem millioner tonn CO2 årlig, mens de planlagte gasskraftverkene bare vil levere ca. 1,1 millioner tonn. En ”mangler” altså store mengder CO2. De løsninger som har vært antydet har her vært å importere CO2 fra kullkraftverk i Danmark og Storbritannia.

Det er altså ikke interessant å bygge kun ett ”CO2 fritt "gasskraftverk i Norge, ikke rart industrien nøler.

Når det gjelder Kyotoavtalen, CO2 utslipp og hele miljødebatten, så kan mye kokes ned til det som kalles ”allmenningens tragedie”. Eller det som økonomene kaller et ”imperfekt marked”. Med imperfekt menes at vi ikke vet kostnaden av å forbruke naturressurser (naturen sender jo ikke regning når vi graver opp gull, fisker eller forurenser o.s.v.). Dette betyr at vi ikke vet hva for eksempel den riktige prisen på 1L bensin eller 1kg gull er, dersom vi skulle betale for å reparere skadene ved forbruket. Noe som igjen kan føre til overforbruk av varer og tjeneste som er priset for lavt og tilsvarende underforbruk av varer og tjenester som er priset for høyt.
Sau
”Allmenningens tragedie” er svært interessant fordi den viser hvordan en gruppe rasjonelt tenkende individer ved å maksimere sin egen ”fitnes”, i sum ødelegger det fellesgode alle er avhengige av. Selv om eksempelet handler om et fellesbeite, så gjelder det i prinsippet alle naturressurser. Et annet eksempel, som riktignok er litt på siden, er "spam". Spam er gratis å sende ut for avsender, men koster alle andre i form av tregere epost, fulle servere, irriterende søppel o.s.v.

Når det gjelder konsekvensene av klimagassutslipp, så er det ingen som med sikkerhet kan si hvor dette leder hen.  Men en vet at en har med dynamiske og selvorganiserende systemer å gjøre. Det betyr at dersom en skyver systemet for langt ut av likevekt, så vil systemet etablere et nytt likevektssenter. Dette nye senteret er tilnærmet umulig og forutse eller beskrive, annet enn at det vil være forskjellig fra dagens likevektssenter, og at det vil være tilnærmet umulig å reverser prosessen.

Så spørs det da om vi kan eller vil prøve å snu den utviklingen vi ser konturene av, eller om vi tar sjansen på noe nytt og spennende? Det kan fort bli vel spennende …

Er Kyoto bra for miljøet?

Publisert: 05.jan.2006 @ 16:10
Etter Montreal møtet hvor Kyotoavtalene endelig ble ratifisert, den ”nye” gasskraftdebatten, samt debatten om petroleumsutvikling i nord, har jeg begynt å reflektere rundt Kyotoavtalen.

kull2

Prinsippet bak Kyotoavtalen er at CO2 utslipp relateres til det land utslippene oppstår, uavhengig av hvor produktene som produseres brukes. Dette gir noen pussige utslag, som kanskje virker mot sin hensikt.

For eksempel kan Norge importere så masse kraft fra forurensende kullkraftverk vi bare vil uten at det går ut over våre CO2 kvoter, mens dersom vi utvinner og eksporterer mer gass (utslipp knyttet til utvinning av gass, IKKE bruk av gass), eller bygger gasskraftverk, så sprenger vi kvotene våre.

Et annet eksempel er produksjon av Aluminium. Miljømessig er norsk produksjon av aluminium svært miljøvennlig, men i konkurranse om strømmen som trengs til dette, så taper vi i pris mot land utenfor Kyoto – såkalte ”Pollution heavens”.

Så lenge halvparten av verdens land står utenfor, vil vi oppleve tilpassninger av økonomisk karakter, som vil gi stikk motsatt effekt av det som var tiltenkt …
Det er etter hvert mange som spør seg om ikke tiden er moden for å se på om Kyoto avtalen bør revideres, slik at utslippskvotene følger forbruk, ikke produksjon.  Cicerone No. 5 2005 har flere interessante artikler om dette.

Jeg bare spør … det er jo forbruket som ødelegger ...

hits