Tid for miljøteknologi

Publisert: 18.jan.2007 @ 14:51:09
Den dårlige vinteren har for alvor satt klimatrusselen og miljøet på agendaen. Og det er ikke en avis eller politiker med respekt for seg selv som ikke mener noe om CO2 rensing. Problemet er bare at de fremdeles ikke er i stand til å forstå det store bildet, og dermed er vi i ferd med å miste det tidsvinduet lavutslippsutvalget og Stern-raporten har gitt oss for å løse klimaproblemet til en akseptabel kostnad.

kull2

For problemet er jo at rensing av CO2 fra Norske varmekraftverk ikke vil redusere utslipp fra fastlandet i det hele tatt, det vil kun bidra til å dempe veksten i utslipp. Hvorfor? Fordi vi per i dag ikke har operative varmekraftverk! og 99 % av strømmen kommer fra vannkraft (i et normalår). Dersom vi skal redusere våre klimagassutslipp med 50 - 80 %, så må dette skje med andre midler enn CO2 lagring. Det er derfor litt skremmende at vi aldri har solgt så mange miljøfiendtlige biler som i desember, dvs før disse ble dyrere i pris.

Stern rapproten gir oss noen ganske interessante perspektiver på utviklingen fremover, som jeg dessverre ikke tror norske politikere er i stand til å fatte. For hadde de skjønt det, så hadde de omsatt dette til politikk omgående … noe de ikke har vist tegn til hittil.

Det hele baserer seg på følgende premisser, som i svart/hvitt versjonen er som følger:

  • Klarer vi å stoppe klimagassutslippene i tide, (dvs en CO2 konsentrasjon mindre enn 550 ppm., mot dagen 380 ppm.), så vil vi kunne oppleve fortsatt økonomisk vekst.
    • Stern antyder en økning i BNP på i størrelsesorden 4 til 20 ganger dagens BNP i 2100.
  • Dersom vi ikke klarer å stoppe i tide, så vil vi ødelegge grunnlaget for verdensøkonomien.
    • Stern antyder en økonomisk depresjon verre enn den på 1930-tallet.
  • Dersom vi skal klare å løse klimaproblemet innen rimelig tid, til en akseptabel kostnad, så er det viktig å starte med en gang.
    • Dvs vi må til enhver tid ta det riktige valget når vi kjøper nytt (ny bil), bygger, reparerer og driver vedlikehold.
    • Stern antyder en merkostnad på dette på ca 3-5 % av BNP.

Og hva betyr så dette? Jo at det ikke bare må settes inn tiltakk på produksjonssiden (kraftproduksjon), vi må også gjøre noe med forbruket. M.a.o, når vi bygger nye hus, kjøper ny bil, planlegger nye transportløsninger, så må vi til enhver tid velge det som er best for miljøet.

Dagens politikere tror dessverre at dersom vi lykkes med CO2 fangs, så har vi løst Norges problemer. Virkeligheten er at dersom vi lykkes med CO2 fangs, så kan vi tillate oss å bruke mer energi, gitt at vi klarer å redusere våre andre CO2 utslipp med 50-80 %.

For å lykkes med dette er det intuitivt selvinnlysende at vi må satse på teknologi og energiøkonomisering. Til dette trengs det bl.a. økt satsing på realfaglig kompetanse og forskning. Det er derfor svært uheldig med en barnehageminister som setter norsk forskning på sparebluss (med unntak av energiforskning). For der det virkelig må rettes en innsats, på forbrukssiden - der skjer det svært lite, og de som forsøker stanger med hodet mot veggen. En forsiktig start på å nå målet på 550 ppm, er derfor å øke forskningsbevilgningen til minimum 3 % av BNP, hvorav mesteparten må gå til teknisk naturvitenskapelig forskning, samt utbygging av klimavennlig infrastruktur.

Og gitt at Sterns overslag holder stikk, så spiller det ingen rolle om for eksempel en høyhastighets togbane mellom de store byene våre aldri vil være bedriftsøkonomisk lønnsom, dersom det er dette som skal til for at vi klarer å redusere vår klimagassutslipp med 50-80%. Tvert i mot ville dette være en svært god investering. For skal vi følge Sterns argument, så kan vi bruke svært mye penger før det bli ulønnsomt. Kyoto-avtalen er i så måte svært interessant, da denne åpner or at miljøhensyn teller så tungt at nasjonalstaten kan iverksette nødvendige tiltak, selv om dette strider mot andre avtaler (som for eksempel EØS avtalen).

Så spørs det da om vi har politikere som er i stand til å samle seg om å satse bredt på ulike typer miljøteknologi, samt kunnskapsutvikling omkring dette og miljø/klima. Eller om de fortsetter nedbyggingen av kunnskapssektoren i Norge. Barnehageministeren er den som først burde gripe fatt i dette. Ingen grunn til å vente ...

Men til syvende og sist, så er det også et spørsmål til oss alle. For det som med slanking, det er lett å være idealistisk i festtaler og for en kortere periode, mens det er det vi gjør hver dag - hele året som betyr noe.

Så er det bare å håpe at en kan fortsette å dra på ski i fjellheimen. Det er noe å tenke på for dem som kjører stor SUV til sin ferdigoppvarmede hytte, med varmekabler i oppkjørselen.


hits