Brennhete indisier

Publisert: 12.mai.2006 @ 11:38
Vestlandet har den siste uken vært herjet av skogbranner. Badesesongen er i gang allerede, og bjørkeløvet er fullt utsprunget. Og enda er det en uke til 17. mai.
brann

Men, en svale gjør ingen sommer. Og er det noen grunn til å tro at det kan være en sammenheng mellom disse skogbrannene og global oppvarming? Dessverre kan de se slik ut (selv om brannene skulle være påsatt). Og en ting er at det brenner, en annen ting er de generelle problemene tørken medfører i naturen. For normalt skulle det fremdeles ligge snøflekker i terrenget og avgi smeltevann til dyr og planter en god stund enda. Når det klimaet blir varmere, så blir det kortere perioder hvor snøen legger seg, noe som fører til mindre snø. Påfølgende rakere snøsmelting, medfører hurtigere avrenning, som til slutt kan medføre tørke og vannmangel for planter og dyr. Tørt terreng har redusert evne til å ta opp CO2 og brenner lettere. Skogbrann frigir CO2, samtidig som skogen etter en brann har mistet mye av sin evne til CO2 opptak.  Kanadiske forskere har vist at antall og omfanget av skogbranner har økt i takt med global oppvarming.

Men dette enkle eksempelet illustrerer hvordan en kaskade av effekter påvirker hverandre i et dynamisk system som fjernes fra likevekten, i såkalte ”feedback loops” eller tilbakeføringsløkker.  Og dessverre finest det mage slike løkker. To av de mer dramatiske vil antakeligvis også påvirke oss langs norskehavet i stor grad.

Dette gjelder virkningen av, og tilbakeføringsløkkene mellom global oppvarming og snø og isdekke på nordpolen. Havisen på nordpolen er særlig utsatt for klimaendring, siden den flyer i havet, samtidig så vil ikke nedsmelting av denne føre til særlige endringer i havnivået (det vil derimot smelting av isen på Grønnlang og Sydpolen ha). Snø og is reflekterer sollys tilbake til verdensrommet. Mindre is gir mindre refleksjon og dermed varmere klima, som igjen vil føre til økt smelting osv.

Men som om dette ikke var nok, så vil også smeltevarmen påvirke golfstrømmen. Golfstrømmen drives av den såkalte kaldtvannspumpen i nordatlanteren. Denne virker på bakgrunn av at kaldt vann er tettere og dermed tyngre enn varmt vann. (I motsatt ende Mexicogulfen er det en varmtvannspumpe). Så når det varme vannet kommer nordover og møter iskanten, så blir det nedkjølt, tyngre og synker. Noe som trekker varmtvann nordover for å etterfylle. Men dersom havisen smelter hurtig nok, så kan det legge seg et lokk av ferskvann i nordområdene. Dette lokket av ferskvann vil fremdeles være kaldt, men lettere enn saltvann. Kaldtvannspumpen kan dermed stoppe opp (ikke helt, men nesten).

Resultatet av dette er umulig å spå, men mest sannsynlig kalde somre og milde vintre. Altså verken bade- eller skisesong!

Skulle også innlandsisen smelte, så kan havet stige inntil 72 m om alt smelter. Nå vil dette riktignok ta noe tid, men det setter perspektiv på ting. Intuitivt skjønner vi at Nederlenderne og Danskene, for ikke å snakke om øyene i stillehavet, vil slite i et slikt scenario, men hva med oss her hjemme. Oslo, Bergen, Trondheim. Stavanger osv, vil ha store problemer allerede ved 2-3 m. Og hva med veier, jernbane, kaier, broer og annen infrastruktur? Ikke bare det som er bygget, men også det som er under planlegging. Er vi forberedt?

Christine Hafskjold skriver i sin blogg om bilavgiftene, og her er det helt klart et missforhold mellom visjon og virkelighet. Men dette gjelder i stor grad media også. På den ene siden er det lite informasjon og mye skremsel om klima, samtidig som man forherliger luksus og forbruk. Min trøst i så måte er at det blir jetsettets luksushytter i vannkanten av Blindleia og andre hytteparadis som blir de første til å stå under vann. Men jeg tror neppe dette bekymrer dem der de suser av gårde i sine luksus SUVer og luksusbåter ….


hits