Bioetanol og biodiesel kan bli den neste miljøbomben

Publisert: 28.jun.2007 @ 11:46
Vi har i det siste lest mye om innføring av Bioetanol og biodiesel som drivstoff og om hvor bra dette er. Men selv om bioetanol og biodiesel isolert sett kan se bra ut som drivstoff, så er fremstillingen av disse drivstoffene så problematisk i et miljøperspektiv at dette kan bli en svært farlig vei å gå, og på mange måter gjøre vondt verre. Vi bør derfor allerede nå fastslå at biodrivstoff er en dårlig løsning, for så å finne andre og bedre løsninger.
image18

Problemet med bioetanol ligger i fremstilling og produksjon. Det er fakstisk svært lite CO2 reduksjon å hente ( i noen tilfeller tvert i mot), og i tillegg får vi kamp om et allerede overbelastet knapphetsgode - dyrket mark og skogsområder. Jeg skal prøve å ytdype dette nedenfor.

For det første, det er bioetanol og biodiesel som er problematisk, ikke biobrensel. Biobrensel er finfint det, om det brukes riktig. Så det er supert om vi bruker med biobrensel til oppvarming, problemet oppstår når vi skal lage flytende biodrivstoff. Den prosessen er så energikrevende at vi til slutt kun har en gevinst på 10-20% målt i CO2 ekvivalenter per liter. Men da har vi kun sett på prosessen fra råstoff til drivstoff, og ikke på alle de problemene som oppstår på grunn av endret bruk av jordmonn og endret uttak av biomasse. Og det er særlig dette som forårsaker problemene.

Det er i hovedsak disse problemene som gjør at en kanskje bør revurdere om det er så smart med biodrivstoff:
  1. Endret bruk av jordbruksland vil direket kokurere med matproduksjon. Dette vil føre til dyrere mat, og på litt sikt matmangel for fattige. Tyskere klager allerede over at ølprisene har steget som en følge av at mange bønder allerede har skiftet fra korn til raps.
  2. Omleggeing av landområder fra skog til biobrensel, vil i seg selv føre til betydelige CO2/CH4 utslipp, samt tap av biodiversitet. Allerede i dag fjernes store arealer med regnskog før å bli erstattet med f.eks. palmeolje plantasjer. Dette er særlig ille, da det vil ta ca 70 år! før en slik plantasje (dersom brukt til biodrivstoff) vil ta igjen de utslipp av klimagasser en slik omlegging av skogen medfører. Dette blir derfor en helt feil løsning med biodrivstoff fra slike plantasjer for å løse klimakrisen.
  3. Utarming av jordsmonnet. Tradisjonelt har vi ved skogsdrivft og jordbruk, høstet bare deler av plantene, og latt en betydelig del av biomassen ligge igjen. Dette har tilbakeført verdifulle næringsemner til jordmonnet, gitt beskyttelse til ny plantevekst, samt dyr og fugler. I tillegg har vi tilbakeført husdyrgjødsel fra de dyrene som har spist deler av det vi har høstet. Ved produksjon av biodrivstoff, er det nettopp gjort et poeng av å bruke alt sammen, med utarming av jordsmonnet og tap av biodiversitet som resultat.
Det er derfor gode grunner for at vi bør tenke oss om både en og to ganger før vi jubler over innføring av biodrivstoff også i Norge. Fast biobrensel JA, flytende biodrivstoff i stor skala NEI.

Så gjenstår det da bare å se hva andre generasjon biodrivstoff vil føre med seg. Men selv om produksjonen av dette skulle bli miljømessig akseptabel (isolert sett), så tror jeg ikke at dette blir mer enn et overgangsfenomen, da verden stort sett har større bruk for matproduksjon også i relativt nær fremtid. Skogsdrift i Skandinavia, Russland og USA/Canada har et bytelig potensiale, men ikke på nær nok til å kunne erstatte fossilt brensel i særlig skala.

Dette viser bare så altfor godt hvorfor det er viktig med en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til klimaspørmålet. Det er derfor forstemmende hvor lite som satses på kunnskapsproduksjon og forskning på alternative løsninger og systemforståelse. Kanskje på tide at vår kunnskapminister avslutter hvileskjæret og kanskje setter på litt fart. Det kan bli kostbart å vente ...

hits