En ubehagelig sannhet …

Publisert: 25.sep.2006 @ 09:54:37

Al Gore er for tiden høyaktuell med sin film "en ubehagelig sannhet". Jeg har ikke rukket å se filmen enda, men faktaene filmen bygger på er vel kjent, og Al Gore bringer ikke nye fakta på bordet. Hovedbudskapet, som er det samme som IPCC og andre har hatt lenge er at om vi ikke endrer kursen radikalt innen 10 år, så kan det være for sent.

AIT

Bakgrunnen for dette er kort fortalt at om vi passerer 550 ppm CO2 i atmosfæren, noe som vil gi en gjennomsnittlig oppvarming på over 2 grader, så vil klimaet gå inn i en selvdrivende og selvforstenkende global oppvarming som ikke vil stabilisere seg før på 8-10 høyere temperatur. Konsekvensene av en slik oppvarming er vi ikke i stand til å forestille oss enda, annet enn at det vil være svært dramatisk for svært mange mennesker og dyr.

I 1990, som på mange måter er referansenivået for CO2 i atmosfæren, var nivået på 350 ppm. I dag har vi passert 380 ppm.

Men hva betyr 550 ppm for deg og meg?

For det første betyr det at de samlede klimagassutslippene globalt, må reduseres kraftig de neste årene, og det haster (se figur 2).

550 ppm

Om vi videre forutsetter at disse utslippene skal fordeles likt mellom alle på jorden, og at befolkningen i 2100 er på 9,5 milliarder, så ser vi hva dette egentlig betyr for hver av oss (og det er god grunn til å bekymre seg), figur 3. Og selv om figuren viser at vi må klare oss med 100 kg hver på 350 ppm, så hjelper det ikke så mye om vi kan gå opp til (550 ppm), det bli en kraftig reduksjon fra dagens nivå.

reduction co2

Sett på denne bakgrunn er debatten om strømkrisen i Norge deprimerende - av flere grunner:

  • Først og fremst fordi vi er i ferd med å skusle bort det som kunne vært et stort konkurransefortrinn og fremtidige arbeidsplasser på hodeløst forbruk.
  • Dernest at det ikke stilles spørsmål ved at det er riktig med et stadig økende forbruk

Når det gjelder strømprisen, så er vel hovedproblemet at den har vært for lav over lang tid, og dermed ledet oss inn i blindvei som er dyr å komme ut av (mange hus uten pipe).

Men det som kanskje gir størst grunn til bekymring er at sentrale politikere og organisasjoner enten er feige eller uvitende. Og jeg frykter det første, for uvitenhet er enklere å gjøre noe med.

For hvordan kan en ellers forklare at sentrale politikere nå ivrer for å løse "kraftkrisen" med urenset gasskraft heller enn å se på det totale forbruket? For "kraftkrisen" er resultat av årelang politisk svikt og feighet. For det hadde vært fullt mulig å unngå dette om en hadde evnet å sette i gang utbedringer av vannkraftverk, utbygging av småskala vannkraft og vindkraft, og ikke minst energisparing og overgang til mer effektiv oppvarming ved hjelp av biobrensel (les: nye effektive vedovner). Mangel på fremtidsrettede forskrifter for isolering, og oppvarmingssystemer i nye boliger er også et eksempel på dette.

Nå er det ikke sikkert det er så dumt med et gasskraftverk eller to (under forutsetting av rensing), men det monner ikke. Om vi klarte å fange all CO2 fra alle kraftverk som fyrte på fossilt brensel i hele verden, så er vi bare 1/3 på vei. Vi må allikevel kutte kraftig i våre CO2 utslipp.

Likeså, hvor er LO med sin internasjonale solidaritet? I følge FN flykter flere mennesker på grunn av miljørelaterte spørsmål enn krig og forfølgelse til sammen.

Eller NHO med sine fremtidsscenarier? I fremtiden trenger vi energi fra fornybare kilder, ikke fra fossilt brensel. Et av de store problemene med langsiktige og bærekraftige løsninger er dagens bruk av nåverdibetraktninger, og økonomenes manglende forståelse for eksterne kostnader. Disse kostnadene er nå i ferd med å innhendte oss, og jeg er redd kostnadene ved å utsette miljøarbeide vil bli langt større enn de er om vi begynner å gjøre noe allerede i dag.

Men det som kanskje gir mest grunn til bekymring er medienes manglende evne til å legge sammen to og to. Journalistenes evige sensasjonsjakt og tabloide krisemaksimering på de feile tingene setter jo dagsorden. Hvorfor krisemaksimeres det ikke om vår uendelige sløsing med energi, og hvordan vi selv har skyld i det hele. Nei de skriver fortsatt varmt om store forurensende bilers fortreffelighet, og om de uhyrlige strømprisene. Som om vi har krav på billig strøm?

Nei dette blir som å "pisse i buksen", det varmer først - men det blir verre etterpå, når vi blir nødt til å gjøre noe med klimagassutslippene.

Regjeringens foreslåtte tiltakspakke for å spare strøm (pelletsovner, varmepumper og strøstyring) er i så måte en vits. Dersom de ønsket å gjøre noe med energiforbruket og for miljøet, så hadde de gitt et tilskudd til å bytte ut gamle vedovner med nye mer effektive og rentbrennende ovner (ved er jo biobrensel og CO2 nøytralt). Problemet for regjeringen med dette er at dette ville kostet atskillig mer den det de nå foreslår …

Det vi trenger i Norge i dag er en debatt med fokus på forbruk, hva vi kan tillate oss å forbruke strøm på (hytter versus hjem og industri), samt utbygging av ny fornybar energi (men alle fornybare kilder har også en miljøkostnad).

Og når vi diskuterer fremtidens infrastruktur og energiforsyningssystemer, så er det mitt håp at politikerne og andre som skal utføre kost nyttevurderinger, er i stand til å se forskjellen på hva som er fornybart og hva som ikke er det. Jeg skulle også ønske at det ble satt spørsmålstegn ved rentesatser og levetider ved nåverdibetraktninger. Slik dette brukes i dag leder det galt av sted. Levetiden med fornuftig vedlikehold og oppgraderinger er ofte lagt mer enn 20 år!

Dersom dagens metode for nåverdibetraktninger hadde vært brukt til å sammenligne utbygging av vann versus kullkraft på 60 og 70-tallet i Norge (før CO2 ble et problem), så er jeg overbevist om at det den gang hadde blitt bygget kullkraftverk. I dag kan vi være sjelegald for at det ble tenkt mer langsiktig før, og vi har fremdeles stor glede av 100 år gamle vannkraftverk …

Det vil bli mye billigere, og et stort konkurransefortrinn for norsk industri, om vi begynner å gjøre noe i allerede i dag. La oss bare håpe vi har politikere og organisasjoner som evner og tør å ta tak i dette, hvis ikke kan det koste oss dyrt om ikke så alt for mange år.


hits