Mot normalt

Publisert: 25.nov.2005 @ 01:09:53
At det regner i Bergen er ingen nyhet. 2,4 m i året er ganske så normalt. Men at nedbørsrekorder står for fall, og at regnet "tar liv", det er nytt!

Bergen-regn
I høst har vi hatt ekstremvær over hele Norge, og andre steder på kloden. Selv var jeg en av dem som, dersom man så bort fra alle lidelsene, håpet at USA og andre formodentlig skulle lære noe av "Kathrina" - nemlig at klimaet er i endring.

Men har vi så lært noe her hjemme? Svært lite. Vi fortsetter å skrike etter mer og billigere strøm og bensin. Flere og bredere veier, mindre bompenger, lavere bilavgifter etc etc. Vi er tilsynelatende opptatt av miljøet, samtidig som vi etterspør og forbruker mer og mer.

"Ta tre, betal for to" står det på plakater i de fleste butikker. Vi kjøper bl.a. så masse billige og dårlige klær (som vi aldri bruker), at når vi leverer dem ubrukt til frelsesarmeen noen år etter så er de eneste som vil ta i mot dem, de landene som selv har produsert dem. Og hvem reparer en sykkel? eller et armbåndsur? Det er da billigere å kjøpe flunkende nytt. Vi forbruker mer og mer, samtidig som vi kaster enda mer. Mye av klimaendringene har fulgt den industrielle revolusjon, og er altså for en stor del skapt av teknologer. Vi som teknologer bør derfor ta et aktivt ansvar for å snu utviklingen. For å få det til: "må vi tenke annerledes enn vi tenkte da vi skapte problemet", som Einstein sa det.

Program for Industriell økologi ved NTNU studerer slike komplekse sammenhenger ut fra et tverrfaglig ståsted. Tanken er i korte trekk at industrielle systemer skal lære av naturen, slik at vi kan (re)sirkulere stoffer og materialer i samfunnet med minst mulig energibruk og færrest mulig uønskede avfallsprodukter, for på en slik måte nærme oss et bærekraftig samfunn. Det er viktig å studere de ofte skjulte sammenhengene, mellom ulike systemer, noe som ofte vil gi overraskende resultater. Er f.eks. en elektrisk bil mer miljøvennlig enn en drevet av bensin? Ikke nødvendigvis dersom strømmen blir produsert av et gammeldags kullkraftverk, en av flere grunner til at California i 2003 gav opp kravet til andel solgte elektriske biler i revisjonen av sitt "Zero Emission Vehicle (ZEV)" program.

Men det som kanskje opptar og bekymrer meg mest er det vi tenker minst på, det vi tar for gitt. Nemlig hvordan vi arbeider, bor og beveger oss.

Bygg og infrastruktur forbruker ca 40% av energien og materialene i samfunnet. Samtidig står det for 70% av nasjonalformuen vår (gjenanskaffelsesverdien for viktige deler av infrastrukturen er anslått til minst 4400 milliarder kroner, dvs ca 6 statsbudsjett, eller vel 4 petroleumsfond). Det som særlig kjennetegner bygg og infrastruktur er den ofte svært lange levetiden disse har, ofte over 100 år. Når vi i tillegg vet at over 90% av miljøbelastningene fra disse kommer fra driftsfasen, så sier det seg selv at dersom vi velger dårlige løsninger i dag - så vil dette få konsekvenser i lang tid fremover. I tillegg kommer ikke ubetydelige reparasjons- og vedlikeholdskostnader.

Byggenæringens Landsforbund (BNL) har anslått at potensialet for økt verdiskapning i byggenæringen gjennom mer bærekraftige løsninger til 20-30 milliarder NOK. Fra før vet vi at BA-næringen omsetter for nær 250 milliarder, med en verdiskaping på ca 60 milliarder. Et ikke ubetetydelig bidrag til norsk økonomi.

Problemet er bare at det knapt finnes forskningspenger til å få i gang den innovasjon og nyskapning som trengs. Ufattelig spør du meg.

Her har vi muligheten til virkelig å gjøre vei i vellingen, både økonomisk og miljømessig, og så får vi det ikke til. Bakgrunnen for dette er sammensatt, men organisering og stivbente regler får ta mye av skylden. Kravet til brukermedvirkning, er et slikt krav. Det er relativt få bedrifter som er store nok til at de kan delta i forsknings- og utviklingsarbeid. Dette gjør det vanskelig å få i gang brukermedvirkning. Dernest synes det som at Forskningsrådet heller ikke evner å se behovet.

I tillegg har vi politikere som er mer opptatt av kortvarig popularitet enn de lange linjer. Vi har nå fått en kunnskapsminister som representerer et parti som i hele valgkampen forfektet den karakterfrie skole, og som har startet sitt virke med å kutte bevilgningene til FoU og angripe bordbønnen. Dette lover ikke godt. Han burde ha viktigere ting å konsentrere seg om. At forskning lønner seg, er gammelt nytt. I tillegg haster med å implementere nye løsninger for en bærekraftig utvikling. Her har man altså en unik mulighet til å slå to fluer i ett smekk. Så er det å håpe da, at de regjering og storting etter hvert evner å tenke langsiktig, og ser behovet for en bred og langsiktig forskning, spesielt innen teknisk-naturvitenskapelige fag. For hvem vet hva vi vil få bruk for i fremtiden. Hvor hadde vi vært uten tilgang på kunnskapsrike geologer og byggfolk når oljeeventyret startet?


hits