Hva er virkelig?

Publisert: 15.des.2005 @ 23:50
Hva er virkelig? En gang var virkeligheten at jorden var flat. Så ble den midten av universet, så rund, så en del av universet o.s.v. Hva betyr så dette? Svaret er like innlysende, som det overraskende. Virkeligheten (eller det vi opplever som virkelig) er en sosial konstruksjon. M.a.o. det alle tror er sant, er sant, inntil en eller flere bryter ut og etablerer en ny virkelighetsforståelse.
The blue planet

Det er etter hvert allment akseptert at klimaet er i endring. Det er også akseptert at hovedgrunnen til denne endringen er vårt forbruk av fossilt brensel. Likevel ser vi at trenden er flere og større biler og større motorer. Både produksjon og bruk forårsaker økte utslipp. Og media følger opp med kulørte artikler om de nye vidundrene, TU intet unntak i så måte.

Så blir spørsmålet: ”Hvor dum får vi lov til å bli?

Sikkert er det i hvert fall at når regningen kommer, så er det oss alle som må betale! Forsikringsselskapene har allerede begynt å sikre seg, så da blir det vel deg og meg da … og da får vi ikke valgmuligheter


Best uten ball!

Publisert: 08.des.2005 @ 10:27
Norge har siden Brundtland rapporten ble publisert i 1987 levd i den troen at vi ikke var så verst på miljø. Godt hjulpet av frisk luft, grønne skoger, rent vann og lavt befolkningstetthet. I Rio, Johannesburg og nå Montreal, holder vår miljøvernminister flammende innlegg om hvor viktig det er med handling nå!

Men står det så bra til egentlig? Det rømmer mer oppdrettfisk enn noen gang. Vi ødelegger fortsatt mye skog. Vi bygger igjen jordbruksland. Vi produserer mer søppel enn noen gang (også per hode). Vi brøker mer strøm enn noen gang. Vi bruker og mer fossilt brensel.

Nordmenn flest har fått med seg at klimaet er i endring. Men vi gjør fortsatt lite eller ingenting med det. Det er jo ikke så farlig med oss, eller? Mange vil nok få seg en overraskelse fremover. Flommer, stormer og ras vil øke i omfang og opptre på steder som har vært regnet som sikre. Nå skyldes ikke dette bare at klimaet er i endring, men også det at vi har endret på naturen på en slik måte, for eksempel mht flom, at det kanskje trengs mindre nedbør for å gjøre mer skade enn før, bare nedbørsmengden overskrider et vist nivå. Og her er vi ved litt av poenget. Naturen og miljøet rundt oss er dynamiske systemer, ikke lineære. M.a.o. vi kan vanskelig forutse hva som vil skje dersom vi slipper ut litt, eller graver litt mer …

Både i Norge og resten av verden har skadeutbetalingene fra naturskader økt dramatisk de senere år. I mange lang er det forsikringsbransjen som ofte går foran i å bekrefte nye trender og fenomener. Nå har er det i deler av USA og Tyskland blitt tilnærmet umulig å forsikre seg mot flom eller orkaner, et tydelig tegn på at også forsikringsbransjen begynner å ta inn over seg alvoret. Og selv om presidenten ikke gjør noe i USA, så er det flere delstater, med California i spissen, som aktivt går foran med meget ambisiøse handlingsplaner.

Men hva så med oss her hjemme. Hva gjør vi? Sparer vi strøm? Kjøper vi biler som bruker mindre drivstoff? Kaster vi mindre? Kjøper vi mindre? Dessverre er svaret negativt for de fleste av oss.

I tillegg reiser vi mer. I Storbritannia har alt redusert utslipp av klimagasser fra enøk og energi-effektivitetsarbeid de siste 30 årene, blitt mer enn spist opp av økning i flytrafikken alene! Selv irriterer jeg meg grenseløst hver gang jeg flyr fra Trondheim til Oslo. Den turen har jeg med maksimalt flaks klart på 2 timer og 45 minutter (fra døren hjemme i Trondheim til møtelokale i Ingeniørenes hus), normalt tar det nesten 4 timer. Hva om togforbindelse mellom de store byene kunne blitt rustet opp slik at det kun tok 4-5 timer fra by til by, uten all venting og mas ... da ville i hvert jeg tatt toget til Oslo. For ikke å snakke om miljøgevinsten!
34574-5
Det jeg savner mest i debatten er mangelen på alternativ tenking, som for eksempel trenger vi mer strøm? Er det vår rett at vi skal øke strømforbruket? Og gitt svaret – hvordan skal vi skaffe denne strømmen? Hva om kraftverksdirektørene var mer opptatt av å modernisere og effektivisere eksisterende anlegg i stedet for å hente ut større bonuser eller plassering av hovedkontor? Hva om vi drev mer enøk? Hva med småkraftverk?

Men det viktigste spørsmålet kan vi stille til den vi ser i speilet:
”Hva har du gjort?”, ”Hva slags bil skal du ha neste gang?”, ”Reiser du med fly eller tog/buss?”.

I det lange løp er det de små daglige valgene som avgjør …

Pest eller kolera

Publisert: 01.des.2005 @ 11:02
Norge er en klimaversting! Dette ble nylig gjentatt i av EUs miljøbyrå i en nylig utgitt raport om klimaendring. Vi har et større utslipp av klimagasser per hode enn resten av Europa. Ikke så veldig overraskende egentlig, dersom en ser seg rundt.

Vi kjører stadig mer, og bilene bruker like mye bensin som før (for over 50 år siden ble det også reklamert med biler som kun brukte 0,5L/mil), til tross for at motorene blir stadig mer effektive. Denne effektivitetsøkningen bruker vi opp ved at vi kjøper stadig større og tyngre biler ("the rebound effect"). Trenden er at vi nærmer oss med stormskritt USA når det gjelder bilbruk.

Trenden er også at vi bor på et stadig større areal per hode, noe som også skal varmes opp, belyses etc. Og når vannkraften ikke strekker til, så vil vi bruke gasskraft. Argumentet er at gasskraft i Norge er bedre enn kullkraft fra Danmark, noe som er vanskelig å argumentere imot. Men virkeligheten er mer kompleks, særlig ettersom kraftmarkedet er deregulert. Det er skrevet mye for og imot gasskraft, men noe av det mer spennende jeg har lest, er en dr. avhandling skrevet av Klaus Vogstad. Han viser i sitt modellarbeid at å introdusere gasskraft i det norske markedet betyr lite for kraftsituasjonen på litt sikt, men at det kan føre til en utsette av, eller i verste fall slå bena under, utbyggingen av vindkraft. Dette siste fordi gasskraft må konkurrere med andre energibærere på pris, og dermed risikerer å gjøre vindkraft ulønnsomt i lang tid.

Videre kan vi lese at Kyoto-protokollen ble ratifisert i dag. Det betyr at Norge, i likhet med mange andre land, for alvor må begynne å redusere utslippet av klimagasser.

Hydrogen er fremtiden, leser vi mange steder. Brenselceller er fremtiden. Jeg tror begge deler er rett, men at de utfyller hverandre. Industriell økologi handler bl.a. om se etter sammenhenger i komplekse systemer, slik at vi kan handle mer rasjonelt. Ved Institutt for fysisk ressursteori, Chalmers Techniska högskola, har de studert hva som kan skje om vi konverterer til brenselceller. De kom frem til at vi kan få et problem med å skaffe nok platinum til alle brenselcellene, og konkluderte derfor med at vi burde søke å bruke brenselceller til store anlegg, men at små mobile systemer (bil og fly) fortsatt bør bruke energieffektive forbrenningsmotorer inntil vi kan ta i bruk hydrogen.

Tony Blair og den Britiske regjeringen høster storm fordi de igjen vil bygge atomkraftverk i Storbritannia. Men er dette så ille? I valget mellom pest eller kolera, velger de …? James Lovlock, Gaia-teoriens far, uttalte i for en stund siden at det eneste som kan hjelpe oss til å unngå en klimakatastrofe (det er allerede for sent å unngå en klimaendring) er en storstilt utbygging av kjernekraft nå, samt en storstilt satsing på å utvikle nye fornybare energikilder. Risikoen for å ødelegge miljøet er faktisk mindre ved kjernekraft enn ved en fortsatt ukritisk bruk av fossilt brensel.
atom
Gitt disse perspektivene, blir den norske debatten om gasskraft interessant. Problemet i en miljøsammenheng (dersom de bygges uten CO2-rensing), er at disse kraftverkene ikke erstatter kullkraft, men kommer i tillegg til. Globalt har jeg problemer med å se at to norske gasskraft med CO2 rensing vil bety noe særlig fra eller til. Dersom vi skulle rense alle forurensende varmekraftverk i verden snakker vi om ca 70 000 slike renseanlegg.

At disse kraftverkene er CO2 frie, er forresten det dummeste jeg har hørt. De produserer CO2 i bøtter og spann. Det nye er at CO2 er interessant for å drive ut mer olje og gass fra resorvarene i Nordsjøen. Men det er og blir en ”end-of-pipe” løsning, en miljøstrategi som i dag regnes for å være gammeldags, og er forlatt på de fleste andre områder. I dag er en stort sett mer opptatt av å unngå at problemet oppstår i første omgang.

Men hvorfor ikke tenke litt nytt. Hva med å bygge disse kraftverkene med CO2 rensing, men så bruke kraften til å produsere Hydrogen (som det jo er mangel på)? Da ville en kunne utnytte gassen, samtidig som en ikke ødela for vindkraft og andre nye fornybare energikilder.

Et kjernekraftverk i Oslo-regionen ville kanskje heller ikke være så dumt om en følger argumentasjonen til Lovelock. Det er jo der det bor folk, slik at en kan utnytte både varmen og strømmen på en god måte. Men også kjernekraft vil skape vansker for vind og bølgekraft om en ikke overfører penger fra den ene til den andre.
 

hits