Til ragnarok på første klasse ...

Publisert: 20.feb.2007 @ 14:12
I den siste tiden har det vært mye snakk om hvor ambisiøse Norge skal være i vår reduksjon i utslipp av klimagasser. Mye har vært snakket om hvor vanskelig dette er, blandt annet fordi vi er blitt så avhangige av privatbilen til transport. jeg vil hevde at dette ikke er et teknisk men et sosialt problem. Og så lenge det blir sett på gjevt og prestisjefult med en stor, dyr og forurensensde bil, så vil vi heller ikke klare å snu utviklingen.

Audiq7

Svaret på utfordringen, ligger i regulering. For skal vi som privatpersoner få lov til å gjøre som vi vil, eller må myndighetene inn å regelurere? Og det er jo ikke vanskelig ... en kan for eksempel begynne med at biler som selges etter 1.januar 2010 ikke kan slippe ut mer en 130g CO2/km og biler solgt etter1.januar 2015 100g CO2/km. Dette tar hånd om hva som kommer inn i bilparken, men en må også sørge for utfasing av de bilene som forurenser. Dette kan gjøres tilsvarende enkelt. Etter 1.jan 2015 er det ikke tillat å kjøre biler som slipper ut mer enn 150g CO2/km, etter 1. jan 2020 ikke tillatt med biler som slipper ut mer enn 100 g CO2/km osv. osv.

Når vi forventer at industrien skal godta og inrette seg etter slike pålegg, er det ikke da mer enn naturlig at dette gjelder oss som privatpersoner også? Dette er også lettere å få til, til en svært lav (samfunnsmessig) kostnad. De fleste skifter jo bil oftere enn hvert 10 år uansett ...

EU er allerede inne på slike tanker, til heftige protester fra luksusbil industrien. Jeg regner nok med at det vil bli protester dersom et slikt forslag her hjemme også, men jeg synest ærlig talt ikke synd på de som i dag kjøper slike biler.

En annen sak er pressens dobbeltrolle. Her har de den ene katastrofeoverskriften etter den andre om dramatiske klimaendringer og hvor ille det kan bli, samtidig som de skryter uhemmet over nye miljøverstinger.

Det samme gjelder boliger. Skal vi få lov til å bygge og varme opp store hus, bare fordi vi har råd til det, eller bør det være et tak på hvor mye energi en bolig kan bruke per person. Igjen må vi begynne med det som bygges, og har er de nye byggeforskriftene et skritt i riktig retning, selv om dette kun er per m2 foreløpig. Men også her må vi fremtiden diskutere om det er hensiktsmessig med andre reguleringsmekasnismer enn de vi har i dag.

Min påstand er derfor at klimaproblemet er mer et sosiologisk enn et teknisk problem, selv om miljøteknologi vil væøre en viktig faktor i de kommende sosiologiske endringsprosessene (for ingen av oss vil godta en senking av levestandard).

Jeg er opptimist, og tror dette går bra, men det krever politisk mot og evne til politisk handling.

Er Kyoto bra for miljøet?

Publisert: 05.jan.2006 @ 16:10
Etter Montreal møtet hvor Kyotoavtalene endelig ble ratifisert, den ”nye” gasskraftdebatten, samt debatten om petroleumsutvikling i nord, har jeg begynt å reflektere rundt Kyotoavtalen.

kull2

Prinsippet bak Kyotoavtalen er at CO2 utslipp relateres til det land utslippene oppstår, uavhengig av hvor produktene som produseres brukes. Dette gir noen pussige utslag, som kanskje virker mot sin hensikt.

For eksempel kan Norge importere så masse kraft fra forurensende kullkraftverk vi bare vil uten at det går ut over våre CO2 kvoter, mens dersom vi utvinner og eksporterer mer gass (utslipp knyttet til utvinning av gass, IKKE bruk av gass), eller bygger gasskraftverk, så sprenger vi kvotene våre.

Et annet eksempel er produksjon av Aluminium. Miljømessig er norsk produksjon av aluminium svært miljøvennlig, men i konkurranse om strømmen som trengs til dette, så taper vi i pris mot land utenfor Kyoto – såkalte ”Pollution heavens”.

Så lenge halvparten av verdens land står utenfor, vil vi oppleve tilpassninger av økonomisk karakter, som vil gi stikk motsatt effekt av det som var tiltenkt …
Det er etter hvert mange som spør seg om ikke tiden er moden for å se på om Kyoto avtalen bør revideres, slik at utslippskvotene følger forbruk, ikke produksjon.  Cicerone No. 5 2005 har flere interessante artikler om dette.

Jeg bare spør … det er jo forbruket som ødelegger ...

Hva er virkelig?

Publisert: 15.des.2005 @ 23:50
Hva er virkelig? En gang var virkeligheten at jorden var flat. Så ble den midten av universet, så rund, så en del av universet o.s.v. Hva betyr så dette? Svaret er like innlysende, som det overraskende. Virkeligheten (eller det vi opplever som virkelig) er en sosial konstruksjon. M.a.o. det alle tror er sant, er sant, inntil en eller flere bryter ut og etablerer en ny virkelighetsforståelse.
The blue planet

Det er etter hvert allment akseptert at klimaet er i endring. Det er også akseptert at hovedgrunnen til denne endringen er vårt forbruk av fossilt brensel. Likevel ser vi at trenden er flere og større biler og større motorer. Både produksjon og bruk forårsaker økte utslipp. Og media følger opp med kulørte artikler om de nye vidundrene, TU intet unntak i så måte.

Så blir spørsmålet: ”Hvor dum får vi lov til å bli?

Sikkert er det i hvert fall at når regningen kommer, så er det oss alle som må betale! Forsikringsselskapene har allerede begynt å sikre seg, så da blir det vel deg og meg da … og da får vi ikke valgmuligheter


hits